Analyse av sosiale nettverk
| Artikkelen inngår i serien om Sosiologi |
|---|
| Teori |
| Positivisme • Funksjonalisme • Rasjonelle valg • Spillteori • Harmonimodell • Konfliktmodell • Historisk materialisme • Sosiobiologi • Mikrointeraksjonisme |
| Forskningsmetoder |
| Kvantitativ • Kvalitativ • Etnografisk • Nettverk-analytisk • Diskursanalyse |
| Emner |
| Modernitet • Historie • Kriminologi • Demografi • Familie • Rettsvesen • Politikk • Religion • Sosialpsykologi • Kjønn • Pedagogikk |
| Begreper |
| Sosialisering • Norm • Institusjon • Aktør • Identitet • Differensiering • Klasse • Lagdeling • Mobilitet • Marginalisering • Stigmatisering • Fremmedgjøring • Gemeinschaft • Gesellschaft • Habitus |
Analyse av sosiale nettverk (fra engelsk: Social network analysis, SNA) er en betegnelse på en metode for å analysere sosiale nettverk. Metoden blir brukt til å forklare sosiale relasjoner med begreper fra nettverksteori, noder (som representerer nettverkets individuelle aktører) og bånd/knuter (som representerer relasjonene mellom individene, deriblant vennskap, slektskap, posisjon i en organisasjon eller seksuelle forhold).
Disse nettverkene kan presenteres i form av diagram, der nodene vises som punkter og bånd vises som linjer.[1][2]
I 1954 ble begrepet benyttet av J. A. Barnes, og slik analyse har fått utvidet bruk gjennom virksomheten til S.D. Berkowitz, Stephen Borgatti, Ronald Burt, Kathleen Carley, Martin Everett, Katherine Faust, Linton Freeman, Mark Granovetter, David Knoke, David Krackhardt, Peter Marsden, Nicholas Mullins, Anatol Rapoport, Stanley Wasserman, Barry Wellman, Douglas R. White, and Harrison White.[3]
Referanser
Eksterne lenker
- Emne: «Computational sociology» og «Social network analysis»
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
