Bastar (fyrstestat)

Bastar
Fyrstestat
1300-tallet–1948
Kolonitidens India: Britisk India i rødt, fyrstestatene i gult.
Hovedstad	Jagdalpur
Religion	Hinduisme
Styreform	Monarki
Historisk periode	Mogulriket Kolonitidens India
- Grunnlagt	1300-tallet
- Opphørte	1948
Areal
- 1921	33 830 km²
Innbyggere
- 1921 est.	464 407
Befolkningstetthet	13,7 /km²
I dag en del av	Delstaten Chhattisgarh i India

Bastar var en fyrstestat i det som nå er delstaten Chhattisgarh i India. Staten var styrt av en fyrste, som ble vasall under britene. Bastar ble innlemmet i India i 1948.

Geografi

Bastar grenset til fyrestaten Kanker i nord, presidentskapet Madras i øst, fyrstestaten Hyderabad i sør og provinsen Central Provinces og Berar i vest.^[1]

De midtre og nordvestre delene av landet var fjellrike, mens landet var lavere i sørvest. I øst dominerte et platå på omkring 610 meter over havet. Elven Godavari dannet i sør et kort stykke grense mot staten Hyderabad. Høyeste punkt var toppen Bailadila med 1 219 moh i den midtre, sørlige delen av landet. Det fantes rike jernforekomster i Bastar.

Samfunns- og næringsforhold

Tre firedeler av arealet var dekket av skog og gras. Skogene i sørvest hadde en god del teak, mens sal (Shorea robusta) var viktigere for skogsdriften i nord og øst. I fjellene fantes det også bambus. Av den dyrkbare jorda ble 25% faktisk benyttet til landbruk. Det ble dyrket ris, hirse, bønner og erter.^[1]

Bastar hadde et areal på 33 830 km². Ved folketellingen i 1921 hadde staten 464 407 innbyggere.^[2] To tredeler av befolkningen besto av gonder og Bastar hadde også en betydelig befolkning av bisonhornmariaer, muriaer, abuhujmariaer, halbaaer, bhatraer og dhurvaaer.^[3]

Hovedstaden var Jagdalpur, ved elven Indravati øst i landet. Den hadde i 1901 4 762 innbyggere.^[1]

På begynnelsen av 1900-tallet hadde landet 502 kilometer veg. Det fantes 51 skoler, inkludert fem middelskoler, den ene med undervisning på engelsk. Elevtallet var på omkring 3 000. Lesekyndigheten blant den mannlige del av befolkningen var på 1,2%. Landet hadde seks apotek.

Politikk og forvaltning

Fyrsten hadde tittel av raja, senere maharaja. Dynastiet stammet fra Warangal og ble fortrengt derfra på 1300-tallet.^[1] Staten var stadig i krig med Jeypore i øst.

I 1886 ble det oppnevnt en diwan for å ivareta statsadministrasjonen, som var ansett å ha vært dårlig ivaretatt av rajaen. Da raja Bhairon Dea døde i 1891, var hans sønn og etterfølger mindreårig og regjeringen i Britisk India ivaretok en tid styret, først ved hjelp av europeiske tjenestemenn. Raja Rudra Pratap Deo ble innsatt med fulle regjeringsfullmakter ved fylte 20 år i 1905.^[1] Fra 1921 til 1936 hadde Bastar kvinnelig hersker, rani Prafulla Kumari Devi. Også den siste herskeren var mindreårig da han arvet tronen.

Staten var inndelt i fem tashiler.

Bastar var ikke blant saluttstatene. Da det i 1921 ble opprettet et fellesorgan for herskerne i de indiske fyrstestatene, fikk herskeren av Bastar direkte representasjon i Fyrstekammeret.^[4]

Etter at India ble selvstendig i 1947 gikk Bastar 1. januar 1948 inn i delstaten Central Provinces og Berar. Denne delstaten ble i Indias grunnlov av 1950 til Madhya Pradesh. Den 1. november 2000 ble Bastar en del av den nye delstaten Chhattisgarh, der distriktet Bastar finnes.

Herskere

Herskerdynastiet hevdet rajputavstamning. Fyrstene av Bastar hadde tittelen raja og senere maharaja. Fra første halvdel av 1800-tallet hersket disse over Bastar:^[5]

• Bhopal Deo (1830–1853)
• Bhairam Deo (1853–1891)
• Rudra Pratap Deo (1891–1921)
• Prafulla Kumari Devi (1921–1936)
• Pravir Chandra Deo (1936–1948)

Referanser