Ciklosporin

Ciklosporin
Systematisk (IUPAC)-navn
(E)-14,17,26,32-tetrabutyl-5-ethyl-8-(1-hydroxy-2-methylhex-4-enyl) -1,3,9,12,15,18,20,23,27-nonamethyl-11,29-dipropyl-1,3,6,9,12,15,18,21,24,27,30- undecaazacyclodotriacontan-2,4,7,10,13,16,19,22,25,28,31-undecaone
Identifikatorer
CAS-nummer59865-13-3, 79217-60-0
ATC-nummerL04AD01, S01XA18
PubChem5284373
DrugBank00091, DB00091
ChemSpider4447449
Kjemiske data
FormelC₆₂H₁₁₁N₁₁O₁₂
Molmasse1 201,841 g/mol
SMILESCCC1C(=O)N(CC(=O)N(C(C(=O)NC(C(=O)N(C(C(=O)NC(C(=O)NC(C(=O)N(C(C(=O)N(C(C(=O)N(C(C(=O)N(C(C(=O)N1)C(C(C)CC=CC)O)C)C(C)C)C)CC(C)C)C)CC(C)C)C)C)C)CC(C)C)C)C(C)C)CC(C)C)C)C
Farmakokinetiske data
Metabolismelever
Halveringstidvariabelt (om lag 24 timer)

Ciklosporin, cyklosporin, ciclosporin(INN), cyclosporine (USAN) eller cyclosporin (BAN), er et immunsuppressivt legemiddel som ofte brukes etter organtransplantasjon for å redusere risikoen for frastøting av organet. Dette gjøres ved at Ciklosporin reduserer aktiviteten i pasientens immunforsvar slik at de naturlige prosessene som normalt vil frastøte det nye organet reduseres. Medikamentet er viktig i forbindelse med transplantasjoner av hud og indre organer, men blir også brukt til behandling av autoimmune sykdommer.

Ciklosporin A er hovedformen av medikamentet, og er et syklisk polypeptid bestående av 11 aminosyrer (et undekapeptid) som produseres i soppen Tolypocladium inflatum, opprinnelig isolert fra en norsk jordprøve. [1]

Oppdagelse

Sommeren 1969 var den sveitsiske biologen Hans Peter Frey og hans kone på bilferie i Norge. På veien fra Oslo til Bergen stoppet de flere steder på Hardangervidden og tok med seg jordprøver.[2] Hans Peter Frey var ansatt ved det medisinske laboratoriet Novartis (tidligere Sandoz) i Basel, som hadde bedt sine ansatte om å ta med seg jordprøver hjem fra reiser. I Freys prøve fra Skiftesjøen øst for Dyranut[3] 1 245 meter over havet fant ikke forskerne det de hadde lett etter, men en mikroskopisk sekksporesopp kjent som Tolypocladium inflatum som produserer Ciklosporin A. Det inngår i mange legemidler, blant annet til bruk etter organtransplantasjoner fordi det demper immunforsvaret og hindrer pasientens kropp i å avvise et nytt organ. Legemiddelet hjelper også på eksem og alvorlig psoriasis. I dag omsettes det medisiner med Ciklosporin A for mange milliarder kroner i året.[4] Den immunsupressive effekten av ciklosporin ble oppdaget den 31. januar 1972. Oppdagelsen ble gjort under en screening av immunsuppresjon som ble designet og implementert av dr. Hartmann F. Stähelin.[5]

Indikasjoner

Suksessen med ciklosporin As forhindring av organrejeksjon ble påvist i levertransplantasjoner utført av dr. Thomas Starzl ved Universitetssykehuset i Pittsburgh. Den første pasienten var en 28 år gammel kvinne som gjennomgikk transplantasjonen den 9. mars, 1980[6] Ciklosporin ble godkjent for bruk i 1983.

Ciklosporin benyttes også ved alvorlige tilfeller av psoriasis, atopisk eksem, reumatoid artritt og andre relaterte sykdommer.[7]

Virkemåte

Ciklosporin regnes for å binde seg til det cytosoliske proteinet cyclophilin (immunophilin) i immunkompetente lymfocytter, spesielt T-lymfocytter. Dette komplekset av ciklosporin og cyclophilin holder tilbake celcineurin, hvilket under normale omstendigheter er ansvarlig for å aktivere transkripsjonen til interleukin-2. Det motvirker også produksjonen av lymfokiner og interleukiner, hvilket leder til en nedsatt funksjon av effektor-T-cellene. Det påvirker ikke den cytostatiske aktiviteten. Ciklosporin har også en effekt på mitokondriene.

Preparatnavn

Medikamentet markedsføres i størst omfang av Novartis under merkenavnet Sandimmun.[8]

Referanser

  1. ^ Borel, Jean F., "History of the discovery of cyclosporin and of its early pharmacological development," Wien Klin Wochenschr (2002) 114/12: 433–437. Arkivert 4. oktober 2006 hos Wayback Machine.
    Noen kilder bruker også navnet Hypocladium inflatum gams på soppen, slik som Pritchard og Sneader in 2005:
    * Pritchard DI (2005). «Sourcing a chemical succession for cyclosporin from parasites and human pathogens». Drug Discov. Today. 10 (10): 688–91. PMID 15896681. doi:10.1016/S1359-6446(05)03395-7. 
    * «Ciclosporin». Drug Discovery - A History. John Wiley & Sons. 2005. s. 298–299 (refs. page 315). 
    Likevel dukker navnet Tolypocladium inflatum Gams opp i flere andre artikler, inkludert i denne online publiseringen av Harriet Upton med navnet "Origin of drugs in current use: the cyclosporin story Arkivert 8. mars 2005 hos Wayback Machine." (lest 19. juni 2005). Mark Plotkin uttaler i sin bok Medicine Quest, Penguin Books 2001, sider 46-47, at Kathie Hodge fant at dette egentlig er en art av Cordyceps.
  2. ^ https://www.dagbladet.no/nyheter/soppen-fra-hardangervidda-som-har-reddet-tusenvis-av-liv/70553847
  3. ^ Hanne Svarstad, Olav Aas: Skiftesjøen
  4. ^ Regjeringen.no: «Medisinsk sensasjon på Hardangervidda» Historier om skog, fjell og kulturlandskap (s. 17)
  5. ^ H.F. Stähelins nekrolog
  6. ^ Starzl m.fl. (1981). «Liver transplantation with use of cyclosporin a and prednisone.». N Engl J Med. 305 (5): 266-9. 
  7. ^ «Cyclosporine in severe ulcerative colitis refractory to steroid therapy.». N Engl J Med. 330 (26): 1841-5. 1994. PMID 8196726. 
  8. ^ Oppslag i felleskatalogen[død lenke]

Eksterne lenker

  • Ciklosporin - Norsk legemiddelhåndbok[død lenke]

Lenker på engelsk:

  • Neoral U.S. Prescribing Information
  • Sandimmune U.S. Prescribing Information
  • Atopica brand (for atopic dermatitis in dogs)
  • v
  • d
  • r
Helsemessige forbehold
Helsenotis
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store medisinske leksikon · Encyclopædia Britannica · Encyclopædia Universalis · LCCN · BNF · BNF (data) · NDL