De fem historiske bispesetene i Norge

De fem historiske bispesetene i Norge omfatter de katolske dioecesis (bispedømmer) som ble opprettet i Norge fra kristningen av Norge i høymiddelalderen og som eksisterte inntil reformasjonen i 1537. Allerede før Norge fikk egen erkebiskop ble de første bispedømmene ble opprettet av Olav Kyrre Haraldsson omkring 1068, mens biskopene fikk sine faste bispeseter i byene noe senere:

I det neste århundret ble antallet katolske bispedømmer i Norge utvidet til fem, ved opprettelsen av:

  • Dioecesis Stavangrensis - bispesete i Stavanger, utskilt fra Bjørgvin 1125.[1]
  • Dioecesis Hamarensis - bispesete i Hamar, utskilt fra Oslo 1152.[1]

Disse fem regnes som de fem historiske bispesetene i Norge som var ryggraden i den norske statsadminisajonen inntil reformasjonen.

Provincia Nidrosiensis - Nidaros erkebispedømme

Den nordiske kirkeprovins (1153-1387)

I 1152 ble det på dekret fra Pavestolen opprettet en egen katolsk kirkeprovins, Provincia Nidrosiensis med Nidaros som erkebispesete, som omfattet Norge og de norske skattlandene i Vesterhavet, det senere såkalte Norgesveldet:

Referanser

  1. ^ a b Deling av Agder bispedømme?. Kirkerådet. 1997. s. 5. 

Se også

Litteratur

  • Katolske kirke i Norge. Oslo: Aschehoug. 1993. 
  • Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen. Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... 1849. 

Eksterne lenker

  • Den norske Kirke - Bispedømmene
Autoritetsdata