Det juridiske fakultet (UiO)

Det juridiske fakultet
Det juridiske fakultet i Karl Johans gate i Oslo sentrum, med Midtbygningen til venstre og Domus Academica («Urbygningen») til høyre.
Foto: Mahlum
Grunnlagt1811
TypeFakultet ved UiO
DekanRagnhild Hennum[1]
DirektørOddrun Rangsæter
Beliggenhet Karl Johans gate 47
Domus Juridica
Studenter3595 (2021)
Ansatte303,2 (i årsverk) (2021)
Nettstedhttp://www.jus.uio.no/
Kart
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
59°54′57″N 10°44′08″Ø

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) er Norges eldste, største og høyest rangerte institusjon som tilbyr undervisning i og driver forskning innen rettsvitenskap. Fakultetet har ansvar for det juridiske profesjonsstudiet som utdanner jurister, og som er det juridiske profesjonsstudiet med høyest opptakskrav og også blant studiene uansett fag med høyest opptakskrav i landet. I tillegg tilbyr fakultetet ulike mastergrader og studier i tilgrensende fag. Det juridiske fakultet er et av de fire opprinnelige fakultetene ved UiO, opprettet samtidig med universitetet i 1811. Det har faglige og historiske røtter i Det juridiske fakultet ved Københavns Universitet, som det deler mange tradisjoner med. Fakultetet holder til i Universitetsbygningene ved Karl Johans gate og Domus Juridica. Fakultetet ledes av dekan Ragnhild Hennum.

Historie

Det juridiske fakultet ble etablert i 1811 som et av de fire opprinnelige fakultetene ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo fra 1939). Universitetet var i praksis en norsk videreføring av Danmark-Norges felles universitet, Københavns Universitet, og fulgte fra begynnelsen de studieordningene, reglementene og tradisjonene som gjaldt ved Københavns Universitet. Det juridiske embetsstudiet som ledet til graden cand.jur. ble innført ved Københavns Universitet i 1736 og videreført på grunnlag av den danske studieordningen ved Det Kongelige Frederiks Universitet.

Bygninger

Fakultetets aktiviteter er spredt. Universitetsbygningene ved Karl Johans gate består av tre hovedbygninger: Domus Biblioteca («Vestbygningen»), Domus Media («Midtbygningen») og Domus Academica («Urbygningen»). Domus Media omfatter foruten deler av Det juridiske fakultet også Universitetets Aula, en populær konsertsal og Universitetes samlingssal for spesielle anledninger. Urbygningen fikk sitt navn etter et ur i et av vinduene vendt mot Karl Johans gate; dramatikeren Henrik Ibsen stanset alltid opp foran dette uret for å stille sitt eget lommeur på sin daglige spasertur fra hjemmet i Arbins gate til Grand Café.[2] I Urbygningen finner man Gamle Festsal.

I 2009 startet Det juridiske fakultet prosessen med å samle fakultetet i ett bygg på Tullinløkka, og inngikk i 2011 dialog med Entra eiendom om et mulig leieforhold. I mars 2014 fikk Universitetsdirektøren fullmakt fra Universitetsstyret til å inngå leieavtale med Entra.[3] Reguleringsplanen for hele Tullinkvartalet, som den nye bygningen inngår i, ble vedtatt 1. februar 2017.[4] Grunnstenen til bygget ble lagt ned av statsråd Iselin Nybø, rektor Svein Stølen, ordfører Marianne Borgen og Entras direktør Arve Regland.[5] Bygget ble tatt i bruk til studiestart i januar 2020, og har det offisielle navnet Domus Juridica.[6]

Organisering

Fakultetsstyret er fakultetets øverste organ. Fakultetsstyret fastsetter mål og strategier for forskning, undervisning, formidling, arbeidsmiljø og personalpolitikk. Styremedlemmene er valgte, med unntak for to representanter utnevnt av Universitetets rektor og lederen av Juridisk studentutvalg som er medlem ex officio. Fakultetets øverste leder er dekanen, som styrer innenfor de rammer Universitetsstyret, rektor og Fakultetsstyret setter. Den administrative ledelsen forestås i det daglige av fakultetsdirektøren.

Enheter

Domus Biblioteca huser blant annet deler av Institutt for offentlig rett.
Foto: Jeanie Mackinder

Fakultetet er delt inn i fire institutter og ett selvstendig senter:

Studier

Antallet studenter tilknyttet fakultetet har de siste årene frem til 2020 ligget rundt 4200. Det er klart flest studenter på profesjonsstudiet i rettsvitenskap.[7] Juridisk fakultet tilbyr også utdannelse innen kriminologi og rettsinformatikk, samt flere masterprogrammer. Ved siden av studiene foregår forskerutdanningen i et ph.d.-program.

Profesjonsstudium

Bachelorprogrammer

  • Demokrati og rettigheter i informasjonssamfunnet (under utfasing)
  • Kriminologi

Masterprogrammer (ett og et halvt år)

  • Information and Communication Technology Law
  • Maritime Law
  • Public International Law
 

Masterprogrammer (to år)

  • Forvaltningsinformatikk
  • Kriminologi
  • North Sea Energy Law (erfaringsbasert deltidsstudium)
  • Rettssosiologi
  • Theory and Practice of Human Rights

Forskerutdanning (tre år)

  • Ph.d.-program
 

Se også

Referanser

  1. ^ http://universitas.no/nyheter/61102/gar-i-gravers-fotspor-nesten
  2. ^ «Urbygningen tikker igjen». www.aftenposten.no. 30. juni 2004. Besøkt 19. november 2020. 
  3. ^ «Protokoll fra møte i universitetsstyret - Universitetet i Oslo». www.uio.no (norsk). Besøkt 22. august 2018. 
  4. ^ «Tullinkvartalet – Utbyggingsavtaler til offentlig ettersyn». Oslo kommune (norsk). Besøkt 22. august 2018. 
  5. ^ «La ned grunnstein for nytt jussbygg ved Tullinløkka». 24. februar 2015. Besøkt 22. august 2018. 
  6. ^ «Og nybygget skal hete.... - For ansatte - Universitetet i Oslo». www.uio.no (norsk). Arkivert fra originalen 22. august 2018. Besøkt 22. august 2018. 
  7. ^ Database for statistikk om høgre utdanning: Registrerte studenter

Litteratur

  • Ludvig Mariboe Benjamin Aubert: Historiske Oplysninger om det juridiske Fakultet ved det Norske Fredriks-Universitet. Særtrykk av Ugeblad for Lovkyndighed, 1870

Eksterne lenker

  • Offisielt nettsted Rediger på Wikidata


  • v
  • d
  • r
Det teologiske fakultet
(Ingen underenheter)
Det juridiske fakultet
Institutt for kriminologi og rettssosiologi · Institutt for offentlig rett · Institutt for privatrett · Nordisk institutt for sjørett
Det medisinske fakultet
Det humanistiske fakultet
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Institutt for biovitenskap · Farmasøytisk institutt · Institutt for teoretisk astrofysikk · Fysisk institutt · Institutt for informatikk · Institutt for geofag · Kjemisk institutt · Matematisk institutt
Det odontologiske fakultet
Institutt for oral biologi · Institutt for klinisk odontologi
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi · Institutt for statsvitenskap · Psykologisk institutt · Sosialantropologisk institutt · Økonomisk institutt
Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Andre enheter
Tilknyttede institutter
(«randsone»)
Oppslagsverk/autoritetsdata
VIAF