Form følger funksjon

Form følger funksjon var en parole i arkitektur- og designteori i 1930-årene, og særlig i årene etter den andre verdenskrig, knyttet til funksjonalisme.

Historie

Louis Sullivan

Parolen ble lansert av den amerikanske arkitekten Louis Sullivan i 1896 i artikkelen «The tall office building artistically considered».[1] Artikkelens formulering lyder «form ever follows function». Parolen tilskrives ofte, men feilaktig, til Sullivans landsmann Horatio Greenough, en amerikansk nyklassisistisk billedhugger med interesse i arkitektur, som mer enn 50 år tidligere kom med lignende tanker. I USA var slagordet i hyppig bruk fra 1930-årene, i Europa fra slutten av 1940-årene. Etter alt å dømme var det arkitekten Arne Korsmo, som gjorde parolen kjent her i landet.[2]

Teorien

Teorien bak parolen gikk ut på at det ikke fantes estetiske problemer i seg selv. Problemene eksisterte ifølge denne tankegangen kun som en del av funksjonelle problemer: designernes oppgave var å finne den angivelig iboende funksjonelle løsningen der det funksjonelle og det estetiske fantes i en slags preetablert harmoni, dvs. der form fulgte funksjon. Man mente at parolen sammenfattet naturens eget designprinsipp siden alle naturformer angivelig var bygd på dette prinsippet.

Designteorien

Designteorien, som parolen «form følger funksjon» var en slagkraftig sammenfatning av, førte bl.a. til radikal omveltning innen designpedagogikken, i det den avviste og forkastet den tradisjonelle tanken om pedagogisk verdi av forbilledlige, normative løsninger. Allerede i 1919 innførte den tyske designskolen Bauhaus denne anti-normative designpedagogikk, dog uten at selve slagordet da var kjent. Fra 1960-årene har parolen i stigende grad blitt kritisert, både som designdoktrine, som tolkning av funksjonalismen og som grunnlag for designpedagogikken. Eksplisitt avvisning av parolen stod sentralt i den ettermodernistiske funksjonalisme-kritikken som rehabiliterte forbildenes rolle i designprosessen.

Referanser

  1. ^ «The tall office building artistically considered»
  2. ^ Teigen, Karl. “Nye sølvarbeider.” Bonytt 1949: 81-85.

Litteratur

  • Egbert, Donald Drew. 1950. «The Idea of Organic Expression and American Architecture». In Evolutionary Thought in America, edited by S. Persons. New Haven: Yale University Press. (Idehistorisk analyse)
  • Lambert, Susan. 1993. Form Follows Function? Design in the 20th Century. London: Victoria & Albert Museum. (Designhistorie)
  • Michl, Jan. 1995. «Form follows WHAT?», 1995. (Historie, tolkning, og kritikk av parolen)
  • Petroski, Henry, 1992. The Evolution of Useful Things: How Everyday Artifacts-From Forks and Pins to Paper Clips and Zippers-Came to be as They are. (amazon.com) Avvisning av form-følger-funksjon-ideen gjennom utallige historier om hvordan hverdagslige ting i virkelighet utviklet seg.
  • Price, Bruce Deitrick. 2006. «Form follows function? Actually, no». (Kort, vittig polemikk mot parolen)
  • Sullivan, Louis. 1896. «The tall office building artistically considered». (Parolens opprinnelsestekst)

Eksterne lenker

  • Westphall, Dennis. 2009 (?) «Form Follows Function: Teaching the Interaction of Anatomy & Physiology». (Feiring av parolen i form av en kort sang)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon