Gastroenteritis

Område(r)Gastroenterologi Symptom(er)Oppkast,^[1] diaré,^[1] kvalme og brekninger,^[1] feber, magesmerte, halsbrann, spasme, dehydrering, magekrampe^[1] Ekstern informasjonICD-9-kode008.8DiseasesDB30726eMedicine775277MeSHD005759

Gastroenteritis er en betennelsestilstand (-«itis») i mage (-«gastro») og tarm (-«entero»)-kanalen som fører til en kombinasjon av diaré, oppkast, bukhulesmerter og kramper.^[2]

Globalt er de fleste gastroenteritter blant barn forårsaket av rotavirus.^[3] I voksne dreier det særlig om norovirus^[4] og campylobacter.^[5] Mere sjeldne årsaker er andre bakterier (og deres toksiner). Smitte skjer ofte som følge av inntak av dårlig tilberedt mat eller kontaminert vann eller via tett kontakt med infiserte individer.

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d (på en) Disease Ontology, 27. mai 2016, Disease Ontology-ID DOID:2326, Wikidata Q5282129, http://purl.obolibrary.org/obo/doid.owl
^ Singh, Amandeep (juli 2010). «Pediatric Emergency Medicine Practice Acute Gastroenteritis — An Update». Emergency Medicine Practice. 7 (7).
^ Tate JE, Burton AH, Boschi-Pinto C, Steele AD, Duque J, Parashar UD (februar 2012). «2008 estimate of worldwide rotavirus-associated mortality in children younger than 5 years before the introduction of universal rotavirus vaccination programmes: a systematic review and meta-analysis». The Lancet Infectious Diseases. 12 (2): 136–41. PMID 22030330. doi:10.1016/S1473-3099(11)70253-5. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
^ Marshall JA, Bruggink LD (april 2011). «The dynamics of norovirus outbreak epidemics: recent insights». International Journal of Environmental Research and Public Health. 8 (4): 1141–9. PMC 3118882 . PMID 21695033. doi:10.3390/ijerph8041141.
^ Man SM (desember 2011). «The clinical importance of emerging Campylobacter species». Nature Reviews. Gastroenterology & Hepatology. 8 (12): 669–85. PMID 22025030. doi:10.1038/nrgastro.2011.191.

Eksterne lenker

(en) Gastroenteritis – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

v d r Helsemessige forbehold
	Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.