Hurrungane

Hurrungane sett mot vest. Skagastølstindane er høyste topp man ser i bildet

Hurrungane[1] (eller Hurrungene, Hurrungadn, Horungane m.m.) er et fjellområde på grensen mellom Luster og Årdal kommuner i Vestland. Området ligger sørvest i Jotunheimen, og inkluderer Skagastølstindane, Styggedalstindane, Dyrhaugstindane, Maradalstindane, Austanbottstindane, Soleibotntindane med flere.

Hurrungane: Store Riingstind og Store Austabottind sett fra Storen.
Foto: Tore Røraas og Marianne Gjørv

Hurrungane er et utpreget alpint fjellparti. Området har mange av de villeste toppene i Norge, med 23 topper over 2 000 moh. (med primærfaktor på 30 m eller mer). Mange av toppene kan bare nås ved klatring eller vandring på bre, men det finnes også noen som har enklere adkomst.

Hurrungane sett fra Fannaråki.
Foto: Bernt Marius Johnsen

Hurrungane har daler som i hovedsak går nord-sør. De største dalene er Skagastølsdalen, Ringsdalen, Gravdalen, Stølsmaradalen, Midtmaradalen, Maradalen. Hurrungane er grovt sett avgrenset av Utladalen mot sør og øst, av Helgedalen og Bergsdalen mot nord og Berdalsbandet mot vest.

En rekke mindre, alpine isbreer ligger i området. De største er Gjertvassbreen, Styggedalsbreen, Skagastølsbreen, Ringsbreen, Berdalsbreen, Stølsmaradalsbreen, Midtmaradalsbreen, Slingsbybreen og Maradalsbreen. I tillegg finnes flere mindre botnbreer.

Hurrungane sett fra Aurlandsvegen (Aurlandsfjellet).
Sett fra Aurlandsfjellet i 1973
Foto: Jac Brun

Hurrungane ble først beskrevet av geologen Baltazar Mathias Keilhau. Keilhaus skisser og akvareller, som ble brukt som forelegg av blant annet Johannes Flintoe, er de første kjente avbildningene av Hurrungane, og Flintoes Hurrungene (etter Keilhaus Hurrungene, sett fra en topp i Koldedalen) er blant de eldste norske bokillustrasjoner.[2] Omslaget på Oppdagelsen av fjellet (utgitt av Nasjonalmuseet) viser Flintoes Fra Jotunheimen, Hurrungene (1837).[3] Wilhelm Maximilian Carpelan brukte Carl Friedrich Naumanns (1797-1873) tegninger som forelegg for Skagastøls Tinderne.

Friluftsliv

Et vanlig utgangspunkt for turer i Hurrungane er Turtagrø, 884 moh, ved fylkesvei 55 nord for Hurrungane. Her ligger Turtagrø hotell, som har lange tradisjoner som utgangspunkt for fjellsport og klatring.

DNT har to hytter i området: Skagastølsbu, ei nødbu, 1 758 moh., kjent som «Hytta på Bandet» og Stølsmaradalen, 845 moh. En umerket sti går fra Turtagrø gjennom Skagastølsdalen opp til Bandet.

Fjell i Hurrungane

Hurrungane i Norge fremstillet i Tegninger fra 1848, etter et maleri av Hans Gude.
Foto: Jon Olav Volden
Hurrungane i soloppgang. Foto: Jon Olav Volden

De de høyeste toppene i området er

Referanser

  1. ^ «Hurrungane». Fakta om stedsnavn. Kartverket. Besøkt 2. februar 2016. [død lenke]
  2. ^ Messel, Nils (2008): Oppdagelsen av fjellet. Nasjonalmuseet. s.27.
  3. ^ Messel, Nils (2008): Oppdagelsen av fjellet. Nasjonalmuseet.

Eksterne lenker

  • Peakbook.org - Artikkel om Hurrungae
  • Bergtatts side om Hurrungane
  • Turtagrø hotell
  • Web-kamera på Turtagrø hotell
  • Norgesguidene Arkivert 13. august 2007 hos Wayback Machine.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · VIAF · GeoNames · Sentralt stedsnavnregister