Jernstøperi

Et jernstøperi er en industribedrift som produserer støpegods av jern. Bedriftens råstoff er enten skrapjern eller råjern (rujern). Energi til smeltingen hentes vanligvis fra kull eller koks. Støperiet hjerte var en eller flere såkalte kuppol-ovner, og i disse ble det lagt lagvis råjern eller skrapjern og brensel. Ovnens lufttilførsel fikk oftest kraft fra en dampmaskin, men kunne også drives av vannkraft.

Fra slutten av 1700-tallet og utover 1800-tallet økte råjernproduksjonen i England på grunn av teknologiske framskritt slik at steinkull kunne benyttes. Dette førte til at prisene på råjern sank til en brøkdel av hva den tidligere hadde vært og jernproduksjonen ved de norske jernverkene ble utkonkurrert.

Et jernstøperi er - i forhold til et jernverk - en enkel bedrift. Jernverket var lokalisert ved fossefall og krevde tilførsel av store mengder trekull og jernmalm. Vannkraften var nødvendig for å drive masovnens blåsebelger; de var helt nødvendige for å få tilstrekkelig høy temperatur i masovnen. Vannkraft og tilgang til trekull og jernmalm var de avgjørende lokaliseringsfaktorene. Jernverkene ble plassert ved en foss med store skoger i bakkant.

Noen få gamle jernverk la om driften og ble jernstøperier. Ulefos Jernværk har de siste 150 år vært et jernstøperi. Bedriften er en av landets eldste med 400 år.

Jernstøperiene var basert på importerte råvarer, rujern og koks. De kunne lokaliseres etter transportveiene og markedet, noe som betød i byene, og spesielt i havnebyene. Mellom 1840 og 1875 ble det etablert en rekke jernstøperier i norske byer. Noen av disse var rene støperier, andre var tilknyttet mekanisk industri som skipsbygging. Jernstøperiene var basert på importerte råvarer, rujern og koks, som vanligvis kom fra England. De første tiårene var allsidig produksjon det vanligste. Produktene kunne selges lokalt, eller av forhandlere rundt omkring i regionen. Jernovner og jordbruksredskaper var viktige produkter. Fagfolk med kunnskap om jern og jernstøping kunne de nye støperiene i stor grad hente fra miljøene omkring de gamle jernverkene, men den første tiden ble det også hentet fagfolk fra Tyskland.^{[1] [2]}

Cathrineholms Jernværk var landets første jernstøperi, etablert allerede i 1827. Dette støperiet var basert på rujern fra Sverige og vannkraft.

Liste over norske jernstøperier:^[3]

• Asdøldalens jernstøberi, Lier, 1850-1899
• Barkevig jernstøberi 1843-1896
• Brønlund & Co, Porsgrunn, 1857-1862
• Bærums Verk 1872-1964
• Cathrineholms Jernværk, Halden, 1829-1910
• Colbjørnsvigens Jernstøberi 1845-1886
• Drammens Jernstøberi 1846-1979
• Eidsfos Verk 1878-1961
• Grimstad Jernstøberi 1871-1902
• Guldringdalens Jernstøberi, Mandal, ca.1850-1890
• Hamar Jernstøberi, 1895-1984
• AS Hasle Brug, Christiania, 1880-1928-1969
• Haugesund Jernstøberi, ca. 1908-ca.1920
• Havstad jernstøperi, 1857-1932
• Kragerø Jernstøberi
• Kværner Jernstøberi & Mekaniske Værksted
• Jøtul AS 1951
• Laxevaags Værk 1855-1957
• Mandals Verksted-Jern og Metalstøberi, Mandal ca. 1855-1877
• O.Mustad, Gjøvik 1870-1874
• Oddernæs Værksted 1855-1870
• Chistiansands Mek.Værksted 1870-1913
• Porsgrund mek.Værksted 1862-1886
• Prahls Jernstøberi, Bergen 1843-1855
• Pusnæs Støberi & mek.Værksted pr.Arendal 1875-1904
• Sandnes Støberi 1894-1916
• Stavanger Jernstøberi 1899-1946
• Stavanger Støberi & Dok 1851-?19
• T.Tallaksen, Kristiansand 1890
• Trondhjems mekaniske Værksted 1843-
• Trolla Brug 1854-
• Ulefos Jernværk AS
• Oluf P.Wingaards Jernstøberi 1850-1958
• Aadals Brug, Løten,

Referanser