Kjølsnegler

Kjølsnegler
Kjølsnegler har en kjøl bak på kroppen. Limax cinereoniger Foto: Krzysztof P. Jasiutowicz
Nomenklatur
Limacidae Rafinesque, 1815
Populærnavn
Kjølsnegler
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Bløtdyr
Klasse		Snegler
Orden		Lungesnegl
Underorden		Landlungesnegl
Økologi
Antall arter:		? i verden 55 i Europa
Habitat:		kratt, gress
Utbredelse:		?
Inndelt i
Limacinae Eumilacinae

Kjølsnegler (Limacidae) er bløtdyr og utgjør en familie av de skalløse landlevende lungesneglene. Bak på kroppen har kjølsnegler en langsgående forhøyning eller kjøl. Herav kommer gruppens navn.

Utseende

Kjølsnegler har en kappe, med en kappehule som fungerer som en lunge. De har ikke et synlig skall, og omtales gjerne som «nakensnegler», sammen med flere andre landlevende lungesnegler. Men dette er ikke helt riktig, de ekte nakensneglene lever i saltvann.

Bakerst på kroppen, har kjølsnegler en langsgående forhøyning eller kjøl. Herav kommer gruppens navn. For å kunne bevege seg, skiller de ut et slim, fra kjertler foran på foten.

Hodet er velutviklet med fire tentakler, øyne og munn. Øynene sitter ytterst på det øverste paret med tentakler, det nederste paret tentakler har følere for lukt. Munnen har en tunge med små tagger, kalt raspetunge. Med den rasper den i seg deler av planter, som er det kjølsnegler hovedsakelig lever av.

Kjølsnegler har en kappehule som er en del av åndedrettet til sneglen, og den tjenestegjør som en lunge. Kappehulen mangler gjeller. Åpningen eller åndehullet er bak midten av kappa.

Siden familien mangler skall likner det på artene i familien skogsnegler (Arionidae), men skiller seg fra disse ved at kjølsnegler har en kjøl på den bakre delen av kroppen, samt at åpningen til kappehulen (åndehullet) er plassert bak midten av kappen. Kjølsneglene er dessuten gjennomgående lengre og smalere enn skogssneglene, som i større grad enn kjølsneglene er planteetere.

Levevis

Kjølsnegler lever av sopp, små dyr og plantemateriale som alger, som de skraper av større planter, stein o.l. med ei raspetungen. De fleste er altetere, men det finnes en del spesialiserte arter, slik som svartkjølsnegl som for det meste lever av lav.

Kjølsnegler er tvekjønnet. For å kunne legge egg kreves allikevel to snegler, som under paringen, befrukter hverandre. De legger hver flere hundre egg. De nyklekkete sneglene ser ut som miniatyrer av de voksne individene.

Kjølsnegler er vert for parasitter, særlig fluer i gruppen Sciomyzidae.

Systematisk inndeling med europeiske arter

Denne inndelingen følger Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. 2005. og omfatter stort sett bare de europeiske artene.

Treliste

bløtdyr (Mollusca)
- snegler (Gastropoda)
  - Orthogastropoda Ponder & Lindberg, 1996
    - Caenogastropoda
      - Heterobranchia
        lungesnegler (Pulmonata)
        delgruppe landlungesnegler (Stylommatophora)
        overfamilie Limacoidea Rafinesque, 1815
        familie kjølsnegler (Limacidae)
        
        delgruppe Limacinae Lamarck, 1801 [syn. Limacopsinae og Bielziinae ]
        slekt Bielzia Clessin, 1887
        Bielzia coerulans (M. Bielz 1851)
        
        slekt Lehmannia Heynemann, 1863
        Lehmannia brunneri (H. Wagner 1931)
        
        Lehmannia horezia Grossu & Lupu 1962
        
        Lehmannia islandica Forcart 1966
        
        Lehmannia janetscheki Forcart 1966
        
        Lehmannia jaroslaviae Grossu 1967
        
        blekkjølsnegl Lehmannia marginata (O.F. Müller 1774)
        
        Lehmannia macroflagellata Grossu & Lupu 1962
        
        Lehmannia medioflagellata Lupu 1968
        
        Lehmannia melitensis (Lessona & Pollonera 1882)
        
        Lehmannia nyctelia (Bourguignat 1861)
        
        Lehmannia requienii Pollonera 1896
        
        Lehmannia rupicola Lessona & Pollonera 1882
        
        Lehmannia sarmizegetusae Grossu 1970
        
        Lehmannia szigethyae Wiktor 1975
        
        Lehmannia vrancensis Lupu 1973
        
        Lehmannia valentiana (A. Férussac 1822)
        
        slekt Limax Linnaeus, 1758 [synonym Limacus – 29 arter
        kjellersnegl (Limax flavus) (Linnaeus 1758)
        
        Limax maculatus (Kaleniczenko 1851)
        
        Limax majoricensis (Heynemann 1863)
        
        Limax aeolianus Giusti 1973
        
        Limax albipes Dumont & Mortillet 1853
        
        Limax alpinus A. Férussac 1821
        
        Limax bielzii Seibert 1874
        
        Limax canapicianus Pollonera 1885
        
        Limax cephalonicus Simroth 1886
        
        Limax ciminensis Pollonera 1890
        
        svartkjølsnegl (Limax cinereoniger (Wolf 1803) )
        
        Limax conemenosi O. Boettger 1882
        
        Limax corsicus Moquin-Tandon 1855
        
        Limax dacampi Menegazzi 1854
        
        Limax dobrogicus Grossu & Lupu 1960
        
        Limax erythrus Bourguignat 1864
        
        Limax gerhardti Niethammer 1937
        
        Limax graecus Simroth 1889
        
        Limax granosus Berenguier 1900
        
        Limax hemmeni Rähle 1983
        
        Limax ianninii Giusti 1973
        
        Limax lachensis Bérenguier 1900
        
        Boakjølsnegl (Limax maximus (Linnaeus 1758) )
        
        Limax millipunctatus Pini 1884
        
        Limax minimus Pollonera 1896
        
        Limax pironae Pini 1876
        
        Limax polipunctatus Pollonera 1888
        
        Limax punctulatus Sordelli 1870
        
        Limax redii Gerhardt 1933
        
        Limax squamosus Bérenguier 1900
        
        Limax subalpinus Lessona 1880
        
        Limax veronensis Lessona & Pollonera 1882
        
        Limax wohlberedti Simroth 1900
        
        Limax wolterstorffi Simroth 1900
        
        slekt Malacolimax Malm, 1868
        Malacolimax mrazeki (Simroth 1904)
        
        Malacolimax tenellus (O.F. Müller 1774)
        
        Malacolimax kostalii Babor 1900
        
        Malacolimax wiktori Alonso & Ibáñez 1989
        
        delgruppe Eumilacinae Likharev & Wiktor, 1980 – ikke i Europa
        slekt Eumilax Boettger, 1881

Kilder

Bouchet, P. & Rocroi, J.-P. (J. Fryda, B. Hausdorf, W. Ponder, A. Valdés og A. Warén ) 2005. Classification and Nomenclator of Gastropod Families. Malacologia (vol. 47) 1-2. side 1-397.
Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.