Kreatin

Språkvask: Oversatt tekst som trenger ytterligere bearbeiding for å bli "norsk"

Kreatin
Strukturformel 3D modell
Foretrukket IUPAC-navn
Creatine
Systematisk navn
2-(1-Methylcarbamimidamido)acetic acid
Andre navn
Creatin Kreatin 2-(Methylguanidino) ethanoic acid (α-Methylguanido)acetic acid
Kjemiske egenskaper

Kreatin er en nitrogenholdig organisk syre som finnes naturlig i virveldyr og bidrar til å levere energi til alle celler i kroppen, først og fremst muskler ved å øke dannelsen av adenosintrifosfat (ATP). Kreatin ble identifisert i 1832 da Michel Eugène Chevreul oppdaget det som en komponent i skjelettmuskulatur, som han senere kalte kreatin etter det greske ordet for kjøtt, κρέας (kreas). I løsningen, er kreatin i likevekt med kreatinin.

Biosyntese

Kreatin produseres naturlig i kroppen fra aminosyrer primært i nyrene og leveren. Det transporteres i blodet for bruk av muskler. Omtrent 95 % av den menneskelige kroppens totale kreatin ligger i skjelettmuskel.

Kreatin er ikke et essensielt næringsstoff, ettersom det er produsert i menneskekroppen fra L-arginin, glysin, og L-metionin.

I mennesker og dyr stammer omtrent halvparten av lagret kreatin fra mat (hovedsakelig fra kjøtt). Siden grønnsaker ikke inneholder kreatin, har vegetarianere lavere nivåer av muskelkreatin, men viser samme nivå etter bruk av kosttilskudd.

Enzymet GATM (L-arginin: glycin amidinotransferase (Agat), EC 2.1.4.1) er et mitokondrielt enzym som katalyserer første hastighetsbegrensende trinn av kreatin biosyntese, og er først og fremst uttrykt i nyrene og bukspyttkjertelen.

Det andre enzymet i veien (GAMT, guanidinoacetat N-metyltransferase, EC: 2.1.1.2) er først og fremst uttrykt i leveren og bukspyttkjertelen.

Genetiske mangler ved den kreatin biosyntetiske veien fører til ulike alvorlige nevrologiske defekter.

Helseeffekter

Bruk som kosttilskudd

Kreatintilskudd er populært blant idrettsutøvere, kroppsbyggere og andre som ønsker å få muskelmasse; typisk forbruk er 2 til 3 ganger mengden som kan utvinnes fra en høy proteindiett. En kartlegging av langtidsbruk viser kreatininnholdet av flere matvarer. The Mayo Clinic hevder at kreatin forbindes med astmatiske symptomer og advarer mot bruk for personer med kjente allergier. Mens det tidligere var delvis bekymring for at kreatintilskudd kunne påvirke hydrering og varmetoleranse og føre til muskelkramper og diaré, har nyere studier vist at disse bekymringene er ugrunnet.

Det er i dag færre bekymringer enn det pleide å være om mulige nyreskader, selv om det finnes rapporter for nyreskade som interstitiell nefritt. Pasienter med nyresykdom bør imidlertid unngå bruk av dette tilskuddet. På samme måte kan leverfunksjonen påvirkes, og forsiktighet bør utvises hos personer med underliggende leversykdom selv om studier har vist liten eller ingen negativ innvirkning på nyre- eller leverfunksjon fra oralt kreatintilskudd. I teorien kan kreatin endre virkningen til insulin. Forsiktighet anbefales hos pasienter med diabetes eller hypoglykemi, og de som tar medisiner, urter, eller kosttilskudd som påvirker blodsukkeret.

Langsiktig forvaltning av store mengder kreatin rapporteres å øke produksjonen av formaldehyd, som potensielt kan forårsake alvorlige uønskede bivirkninger. Denne risikoen er imidlertid av stor grad teoretisk grunnet urinutskillelse av formaldehyd, selv under tunge kreatintilskudd, ikke overstiger normale grenser.

Farmakokinetikk

Endogent serum eller plasma kreatin konsentrasjoner hos friske voksne er normalt i en skala fra 2-12 mg/L. En oral dose på 5 gram (5000 mg) hos friske voksne resulterer i et topp plasma kreatinnivå på ca 120 mg/L i 1-2 timer etter inntak. Kreatin har en ganske kort halveringstid, i gjennomsnitt i underkant av 3 timer, så for å opprettholde et forhøynet plasmanivå må man ta små orale doser hver 3-6. time gjennom hele dagen. Etter "metningsdose"-perioden (1-2 uker, 12-24g om dagen), er det ikke lenger nødvendig å opprettholde et gjennomgående høyt serumnivå av Cr. Som med de fleste kosttilskudd har hver person sin egen genetiske ”forhåndsinnstilte” mengde kreatin kroppen kan holde. Resten skilles ut av kroppen som avfall. Kreatin forbrukes ganske raskt. Og hvis man ønsker å opprettholde den høye konsentrasjonen av Cr, er en daglig dose med 2-5g normalt inntak.

Graviditet og amming

Kreatin anbefales ikke under graviditet eller amming på grunn av mangel på vitenskapelig informasjon. Pasteurisert kumelk inneholder høyere nivåer av kreatin enn morsmelk.

Behandling av sykdommer

Kreatin har vist seg å føre til beskjedne økninger i styrke hos mennesker med en rekke nevromuskulære lidelser. kreatintilskudd har vært, og fortsetter å være, etterforsket som en mulig terapeutisk tilnærming for behandling av muskel, nevromuskulær, nevrologiske og nevrodegenerative sykdommer (artritt, hjertesvikt, Parkinsons sykdom, stillstand atrofi, gyrate atrofi, McArdle sykdom, Huntingtons sykdom, diverse neuromuskulære sykdommer, mitokondrie sykdommer, muskeldystrofi, og neuroprotection).

En studie viste at kreatin er dobbelt så effektiv som det reseptbelagte stoffet riluzol i å forlenge livet til mus med den degenerative nevrologiske sykdommen amyotrofisk lateral sklerose (ALS eller Lou Gehrig's sykdom). Effektene av kreatin i nervecellene i musemodellen av ALS kan skyldes enten til økt tilgjengelighet av energi til skadde nerveceller eller til en blokkering av den kjemiske veien som fører til celledød. Et tilsvarende lovende resultat har blitt oppnådd i å forlenge livet av transgene mus rammet av Huntingtons sykdom. Kreatinbehandling minsket hjerneatrofi og dannelsen av intranuclear inneslutninger, dempet reduksjoner i de striatale banene N-acetylaspartate, og forsinket utvikling av hyperglykemi.

Kognitiv evne

Et placebokontrollert dobbeltblindt eksperiment fant ut at vegetarianere som tok 5 gram kreatin per dag i seks uker viste en betydelig forbedring på to separate tester av flytende intelligens, Raven's Progressive Matriser, og bakover sifferet span test fra WAIS. Behandlingsgruppen kunne gjenta lengre sekvenser av tall fra minnet og hadde høyere samlet IQ enn kontrollgruppen. Forskerne konkluderte med at "tilskudd av kreatin betydelig økte intelligens sammenlignet med placebo. En senere studie fant at kreatintilskudd bedret kognitiv evne hos eldre. En studie på unge voksne (0,03 g / kg / dag i seks uker, for eksempel 2 g / dag for en 70-kilos person) mislyktes imidlertid i å finne eventuelle forbedringer.