Lokottaravāda

Lokottaravāda (sanskrit: लोकोत्तरवाद, kinesisk: 說出世部, pinyin: shuō chūshì bù) var en av de tidlige buddhistiske skolene ifølge doksologiske kilder som ble samlet av Bhāviveka (500–578), Vinitadeva og andre. Skolen oppstod som en undergruppe av mahāsāṃghika.

Etymologi

Navnet Lokottaravāda betyr de som følger overjordiske (lokottara) eller transcendente lærdommer. På tross av at de bar dette navnet, synes alle under-sekter av mahāsāṃghika å akseptere former for overjordiske eller transcendente lærdommer.^[1]

Tidlig historie

Śāriputraparipṛcchā og Samayabhedoparacanacakra hevder begge at Lokottaravāda hadde sin opprinnelse hos ekavyāvahārika og kukkuṭika. Mens mahāsāṃghika opprinnelig hadde blomstret i regionen omkring Magadha i det nordøstlige India, er Lokottaravāda kjent for å ha blomstret i nordvest, i det nåværende Pakistan og Afghanistan.^[2] Fondukistan klosteret nordvest for Kabul, antas å ha tilhørt Lokottaravāda.

Referanser

Kilder

• Baruah, Bibhuti (2000). Buddhist Sects and Sectarianism. Sarup & Sons. ISBN 978-81-7625-152-5. 
• Williams, Paul (2008). Mahayana Buddhism: The Doctrinal Foundations. Routledge. ISBN 978-1-134-25056-1.