Maximilian II av Bayern

Født28. nov. 1811[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
MünchenDød10. mars 1864[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (52 år)
München[5]BeskjeftigelsePolitiker, statsmann Rediger på WikidataEmbete
  • Konge av Bayern (1848–1864) Rediger på Wikidata
EktefelleMarie FriederikeFarLudwig I av BayernMorTherese av BayernSøsken
7 oppføringer
Mathilde Karoline von Bayern
Adelgunde Auguste von Bayern
Hildegard Luise von Bayern
Alexandra Amalie av Bayern
Luitpold av Bayern
Otto I av Hellas
Adalbert von Bayern
BarnLudwig II
Otto INasjonalitetKongeriket BayernGravlagtTheatinerkircheMedlem avBayerische Akademie der WissenschaftenUtmerkelserRidder av Det gyldne skinns orden
Hubertusordenen
Andreasordenen
Storkors av Den nederlandske løves orden (1861)[6]Annet navnMaximilian WittelsbacherRegjeringstid28. mars 1848-10. mars 1864 Våpenskjold
Maximilian II av Bayerns våpenskjold

Maximilian II av Bayern på Commons

Maximilian II (født 28. november 1811 i München i Bayern, død 10. mars 1864 samme sted) var konge av Bayern fra 1848 til sin død.

Liv og virke

Bakgrunn

Han tilhørte Wittelsbach-dynastiet, og var gift med prinsesse Marie Friederike av Preussen. Han var sønn av kong Ludwig I av Bayern og far til kong Ludwig II av Bayern og Otto I av Bayern.

Unge år som kronprins

Etter studier i Göttingen og Berlin og reiser i Tyskland, Italia og Hellas ble han av faren introdusert i statsrådet i 1836. Fra første stund la han for dagen en forskerdisposisjon, og uttalte ved en anledning at hadde han ikke blitt født inn i kongelig slekt, vville han nok ha tatt sikte på å bli professor.

Som kronprins kjøpte han 21 år gammel slottsruinen Schloss Hohenschwangau nær Füssen og lot den restaurere med utsøkt smak. På slottet samlet han rundt seg en eksklusiv krest av kunstnere og lærde og viet sin tid til vitenskapelige og historiske studier.

Hohenschwangau ble forbilde for hans sønns mange eventyrslott.

Konge

Den 20. mars 1848 abdiserte hans far, og da overtok Maximilian regjeringen i kongeriket. Hans tronbestigelse skjedde på en meget kritisk tidspunkt men takket være sin liberale politik og konstitusjonelle reformer klarte han å blidgjøre opposisjonen. Men samtidig vokste det frem av annen opposisjon på motsatt fløy.

Utenrikspolitisk var han opptatt av å bevare Bayerns uavhengighet innenfor Det tyske forbund.

Innerikspolitisk brukte han betydelige ressurser på vitenskap og kunst. Hans satsing på universitetene befestet Münchens stilling som en ledende universitetsby, men skapte også engstelse blant Bayerns konservative katolske befolkning, ettersom mange av professorene som kom til kongeriket var protestantiske og av liberalt sinnelag, folk som Emanuel Geibel, Justus von Liebig og Heinrich von Sybel).

Maximilian II grunnla også Maximilianeum, i hvis bygning den bayerske landdagen idag residerer. Han følte seg knyttet til sitt folk og forsøkte også å støtte folkelig kultur.

Han døde brått etter bare tre dagers sykdom.

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Maximilian II king of Bavaria, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Maximilian-II-king-of-Bavaria, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 38310, oppført som Maksimilijan II. Josip[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Salzburgwiki, oppført som Maximilian II. von Bayern, Salzburgwiki ID 15849[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.nationaalarchief.nl[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

  • Herbert Eulenberg: Die letzten Wittelsbacher. Phaidon, Wien 1929. S. 127-153.
  • (de) Karl Theodor von Heigel: «Maximilian II., König von Baiern». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 21, Duncker & Humblot, Leipzig 1885, s. 39–53.
  • (de) Andreas Kraus: «Maximilian II., König von Bayern.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 16, Duncker & Humblot, Berlin 1990, ISBN 3-428-00197-4, s. 490–495 (digitalisering).
  • Ulrike Leutheusser, Heinrich Nöth (utg.): „Dem Geist alle Tore öffnen“. König Maximilian II. von Bayern und die Wissenschaft. Allitera, München 2009, ISBN 3-869-06054-9.
  • Rainer A. Müller (Red.): König Maximilian II. von Bayern 1848–1864. Hrsg. vom Haus der Bayerischen Geschichte. Rosenheimer, Rosenheim 1988, ISBN 3-475-52589-5.
  • Martin Schäfer: Maximilian II., König von Bayern (= Heyne-Biographien. Band 168). Heyne, München 1989, ISBN 3-453-02620-9.
  • Achim Sing: Die Wissenschaftspolitik Maximilians II. von Bayern (1848–1864). Nordlichterstreit und gelehrtes Leben in München (= Ludovico Maximilianea. Band 17). Duncker & Humblot, Berlin 1996, ISBN 3-428-08674-0.

Eksterne lenker

  • (en) Maximilian II of Bavaria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Maximilian II von Bayern – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (de) Verk av og om Maximilian II. Joseph i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Forgjenger:
 Ludwig I 
Konge av Bayern
Etterfølger:
 Ludwig II 
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Nationalencyklopedin · Geni · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · NKC · ICCU