Paul van Zeeland

Paul van Zeeland
Født		11. nov. 1893[1][2][3][4] Soignies
Død		22. sep. 1973[1][2][3][4] (79 år) Brussel
Beskjeftigelse		Samfunnsøkonom, politiker, jurist, diplomat, jurist
Embete		Belgias statsminister (1935–1937) medlem av Representantkammeret (1937–1939) co-opted senator (1946–1956) Belgias utenriksminister (1935–1936) Belgias utenriksminister (1949–1954) Belgian Minister of Foreign Trade (1935–1936)
Utdannet ved		Princeton University Det katolske universitetet i Leuven (akademisk grad: doktor, studieretning: rettighet)
Parti		Det katolske parti
Nasjonalitet		Belgia
Utmerkelser		Statsminister (Belgia) (1948)[5]
Våpenskjold
Paul van Zeeland på Commons

Paul Guillaume van Zeeland (født 11. november 1893 i Soignies, død 22. september 1973 i Brussel) var en belgisk jurist, statsviter og katolsk politiker. Han var sitt lands statsminister fra 1935 til 1937.

Zeeland studerte jus og finansvitenskap ved Katholieke Universiteit Leuven og gikk i 1914 inn i den belgiske arme. Han satt fra 1916 i tysk krigsfangenskap. Etter krigen tok han den juridiske doktorgrad i Leuven og studerte deretter ett år ved universitetet i Princeton. I 1922 ble han ansatt i Belgias nasjonalbank og ble viseguvernør der i 1926. Han overtok et professorat i Leuven i 1928 og grunnla institutt for global økonomikunnskap. Paul van Zeeland deltok allerede fra 1920 i nesten alle internasjonale konferanser om næringslivs- og finansproblemer inntil han i 1934 ble minister uten portefølje i den belgiske regjeringen.^[6]

Zeeland var deretter utenriks- og handelsminister i perioden 1935–1936 under Leopold III, leder av den belgiske kommisjonen for etterkrigsspørsmål i 1941, leder av repatrieringskommisjonen i 1944 og fra 1949 til 1954 igjen utenriksminister.^[7][8]

Han grunnla European League for Economic Cooperation.^[9][10]

Referanser