Pericallis : Litteratur, Eksterne lenker Wikipedia, den frie encyklopedi

Pericallis

Pericallis
Pericallis echinata på Tenerife
Nomenklatur
Pericallis D.Don
Klassifikasjon
Rike		planter
Gruppe		blomsterplanter
Gruppe		egentlige tofrøbladete planter
Orden		kurvplanteordenen
Familie		kurvplantefamilien
Underfamilie		Asteroideae
Tribus		Senecioneae
Økologi
Antall arter:		16
Habitat:		steinete steder, skog
Utbredelse:		Makaronesia
Inndelt i
Pericallis appendiculata Pericallis aurita Pericallis cruenta Pericallis echinata Pericallis hadrosoma Pericallis hansenii sineraria (P. × hybrida) Pericallis lanata Pericallis malvifolia Pericallis menezesii Pericallis multiflora Pericallis murrayi Pericallis papyracea Pericallis steetzii Pericallis tussilaginis Pericallis webbii

Pericallis er ei slekt i kurvplantefamilien som er endemisk for Makaronesia. Disse plantene ble tidligere regnet til den kosmopolitiske svineblomslekta (Senecio) eller den afrikanske slekta Cineraria.

Artene er flerårige urter eller busker. Bladene er håndnervede og sitter spredt langs stengelen. Kurvene er samlet i halvskjermer. De har ett lag med kurvdekkblad og som regel både tunge- og rørkroner. Blomstene kan være hvite, blålige, rosa eller purpur, men aldri gule.

På Kanariøyene vokser elleve arter som er endemiske for ei øy, og to, P. tussilaginis og P. appendiculata, som finnes på flere øyer. En av disse artene forekommer i furuskogene sørøst på Tenerife og er ikke vitenskapelig beskrevet. Madeira har to arter, P. aurita på hovedøya og P. menezesii på Porto Santo. På Azorene vokser P. malvifolia med to underarter på seks av de ni hovedøyene.

Pericallis kan vokse i mange ulike habitater. På Kanariøyene finnes ulike arter i kystvegetasjon, termofil skog, laurbærskog, kanarifuruskog og områder som er forstyrret av menneskelig aktivitet. De forvedede artene vokser med ett unntak bare i laurbærskog, og tre av dem har en svært begrenset utbredelse.

Prydplanten sineraria (Pericallis × hybrida) er utviklet fra arter i denne slekta.

Litteratur

David Bramwell og Zoë I. Bramwell (1974). Wild flowers of the Canary Islands. London og Burford: Stanley Thornes (Publishers) Ltd. s. 214–216. ISBN 0-85950-010-1. [som Senecio]
J.L. Panero m.fl. (1999). «Molecular evidence for multiple origins of woodiness and a new world biogeographic connection of the Macaronesian island endemic Pericallis (Asteraceae: senecioneae)». Proceedings of the National Academy of Sciences. 96 (24): 13886-13891. ISSN 1091-6490. PMC 24160 . PMID 10570168. doi:10.1073/pnas.96.24.13886.
Ulf Swenson og Ulrika Manns (2003). «Phylogeny of Pericallis (Asteraceae): a total evidence approach reappraising the double origin of woodiness». Taxon. 52 (3): 533–546. ISSN 0040-0262. JSTOR 3647452. doi:10.2307/3647452.
Katy E. Jones m.fl. (2014). «Allopatric diversification, multiple habitat shifts, and hybridization in the evolution of Pericallis (Asteraceae), a Macaronesian endemic genus». American Journal of Botany. 101 (4): 637–651. ISSN 1537-2197. PMID 24658278. doi:10.3732/ajb.1300390.
Katy E. Jones m.fl. (2014). «A new species of Pericallis (Senecioneae, Asteraceae) endemic to Porto Santo (Madeira, Portugal)». Phytotaxa. 186 (4): 199–206. ISSN 1179-3163. doi:10.11646/phytotaxa.186.4.3.
W. Greuter (2006). «Pericallis». Compositae (pro parte majore). – In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 13. august 2020.