René Pleven
| René Pleven | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. apr. 1901[1][2][3][4] Rennes[5] | ||
| Død | 13. jan. 1993[6][2][3][4] (91 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Université de Rennes[7] Lycée Ambroise-Paré École libre des sciences politiques[7] Universitetet i Paris, Sorbonne (–1924) (akademisk grad: doktorgrad)[8] | ||
| Doktorgrads- veileder | Auguste Souchon[7] | ||
| Søsken | Hervé Pleven | ||
| Barn | Nicole Pleven Françoise Pléven | ||
| Parti | Union démocratique et socialiste de la Résistance | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Dinan | ||
| Medlem av | Académie des sciences d'outre-mer | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer Medlem av Frigjøringsordenen Kommandør av Ordenen for sjøfartsfortjenester Storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen Storoffiser av Leopoldsordenen Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Storkors av Alaouite-ordenen Storkors av Dannebrogordenen Storkorsridder av Order of the British Empire Order of the Ermine (1972)[9] De millioner elefanters og den hvite parasolls orden | ||
René Pleven på Commons | |||
René Pleven (født 15. april 1901 i Rennes i Frankrike, død 13. januar 1993 i Paris) var en fransk politiker og regjeringsjef. Han representerte sentrumspartiet Union démocratique et socialiste de la Résistance (UDSR) som var forgjenger til det franske sosialistpartiet (PS).
Liv og virke
Bakgrunn
René Pleven var sønn av en offiser ved militærskolen Saint-Cyr. Etter sine juridiske og politiske studier ved universitetet i Paris, som førte til juridisk doktorgrad, forsøkte han forfjeves å bestå eksamen for finanskorpset i embedsverket.
Da bestemte han seg for å emigrere. Han dro til USA, Canada og Storbritannia for å artbeide der. Frem til 1939 var Pleven direktør ved et britisk telefonselskap. I 1934 giftet han seg med Anne Bompard.[10]
Politiker
I 1940 sluttet han seg til de av Charles de Gaulle grunnlagte Forces Françaises Libres, og ble i 1941, etter ett opphold i Afrika under generalmajor Jacques-Philippe Leclerc de Hauteclocque, kalt av de Gaulle til London. Pleven ble så for resten av andre verdenskrig en av Charles de Gaulles ministre i London respektive Alger.
Han var en av landets mest fremtredende politikere under den fjerde republikk og var deputert 1945-1973. Han inngikk i flere regjeringer og var finansminister 1944-1946, forsvarsminister 1949-1950 og ministerpresident (regjeringsjef) 1950-1952 med et kort avbrudd i 1951-
I hans regjeringstid ble Schuman-planen ratifisert av det franske parlament. Han er kjent for sitt forslag, den såkalte Plevenplanen fra 1950, om å opprette et europeisk forsvarsfellesskap og en overnasjonal europaarmé. Et traktatforslag ble undertegnet av Frankrike, Italia, Vest-Tyskland, Nederland, Belgia og Luxembourg i 1952. Idéen ble lagt til side etter at den franske nasjonalforsamling og gaullistene avviste forslaget i 1954.
Deretter var han forsvarsminister 1952-1954. Han innehadde dette ansvaret de franskmennene tapte slaget ved Dien Bien Phu, noe som satte i gang oppsmuldringen av det franske hegemoni i den indokinesiske region.
Han var utenriksminister 1958 og justisminister 1969-1973.
Referanser
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Rene Pleven, Munzinger IBA 00000001908, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Roglo, Roglo person ID p=rene;n=pleven[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID plevenrene[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Плевен Рене, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Rene Pleven, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Rene-Pleven, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c books.openedition.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.sudoc.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.letelegramme.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bruce Lambert: Rene Pleven, 91, Prime Minister Of France Twice in Early 1950s. I: New York Times, 20. januar 1993.
