Sangiovese

Sangiovese
Sangiovese
Vitis vinifera
Navn:Sangiovese
Også kjent som:Sangiovese Grosso, San Gioveto, Prugnolo, Brunello, Calabrese, Uvetta, med fler.
Druetype:Rød
Opprinnelse:Italias flagg Italia
Hovedområde:Toscana, Umbria, Korsika
Produksjon
Produksjon:
Andre opplysninger
Kjente viner:Chianti, Brunello di Montalcino Vino nobile di Montepulciano
Kjennetegn:Smaksrik, livlig og gir kraftige viner. Syreholdig og tanninrik.
VIVC: [1]10680
Sangiovese lagres i kjeller

Sangiovese (latin: Sanguis Jovis) er en vindrue med størst utbredelse i Italia og da først og fremst i Toscana samt Umbria og litt Puglia. Den plantes også i blant annet California, Argentina og Australia. Druen kommer særlig til sin rett i Chianti, og Brunello di Montalcino. Druen kan brukes i ulike typer jordsmonn og takler variasjoner i vær godt.

Varianter

Brunello, også kalt sangiovese grosso, prugnolo gentile og morellino, er noen av mutasjonene druen har gitt, og totalt skal det være hvertfall 14 ulike typer. Sangiovese grosso blir også brukt i kommunen Greve in Chianti.[2]

Smak og karakter

Aroma

Sangiovese-druen gir ofte aroma av kirsebær og moreller. Avhengig av området kan vin av denne druen også være mørkere og mer svartbærpreget. Dette vil være tilfellet i det sentrale Toscana rundt Montalcino og Montepulciano.

Smak

Druen oppfattes som smaksrik og livlig, og gir kraftige viner. Sangiovese gir litt lysere viner som reflekterer druens naturlige høye syreinnhold, samtidig som tanninene også kommer godt frem. Smaksopplevelsen kan gi assosiasjoner til kirsebær, plomme, blåbær og jordbær, komplementert med fatpreg. Kirsebærsmaken er mest framtredende i nordlige områder. Klassisk Chianti, dyrket i åsene mellom Firenze og Siena, blir ofte omtalt som sursøt. I varmere områder utvikles smaken av moreller og plomme samt mer fylde. De billigste variantene har lett for å bli tynne og utvannede på smak. Får druene for lite sol blir vinen sur og lite tiltalende.[3][4]

Historie

Den eldste skriftlige kilden som omtaler denne druen er fra 1590; forfatteren Soderini skrev da at druen – som han omtalte som ‘Sangiogheto' – gir meget god vin.[5] Druen har sitt utgangspunkt i Chianti, men kom med italienske immigranter til USA på slutten av 1800-tallet. På 1960-tallet fant druen veien til Australia.[6]

Referanser

  1. ^ «Vitis International Variety Catalogue VIVC». 
  2. ^ Om vin: Sangiovese Arkivert 2. mars 2010 hos Wayback Machine. Arcus
  3. ^ Geir Salvesen (2008). Vinskolen (1. utg.). Oslo: Forlaget Historie & kultur AS. s. 66. ISBN 978-82-92870-10-5. 
  4. ^ «Sangiovese (Arkivert kopi)». Professional Friends of Wine. Arkivert fra originalen 4. november 2010. Besøkt 4. november 2010. 
  5. ^ Robinson, J. «Italian grape mysteries unraveled». jancisrobinson.com. Arkivert fra originalen Bruk av |arkiv_url= krever at |arkivdato= også er angitt (hjelp). Besøkt 4. november 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. januar 2005. Besøkt 4. november 2010. 
  6. ^ Rosemary Radden. «Grapes and Wines of the World (Arkivert kopi)». Arkivert fra originalen 7. august 2007. Besøkt 5. mai 2007. 
  • v
  • d
  • r
Vintyper
Vindruer
Grønne druer
Albariño · Chardonnay · Chenin blanc · Cinsault · Gewürztraminer · Grüner Veltliner · Muscat · Pinot blanc · Pinot gris · Riesling · Roditis · Sauvignon blanc · Savatiano · Sémillon · Viognier
Blå druer
Cabernet franc · Cabernet sauvignon · Carménère · Dolcetto · Gamay · Grenache · Lagrein · Malbec · Merlot · Nebbiolo · Barbera · Petite sirah/durif · Petit verdot · Pinotage · Pinot noir · Sangiovese · Syrah/shiraz · Tempranillo · Zinfandel
Vinregioner
Alsace · Amarone · Asti · Barbaresco · Barbera d'Asti · Barolo · Barossa · Beaujolais · Bordeaux · Burgunder · Chablis · Champagne · Chianti · Commandaria · Loire · Dão · Egri Bikavér · Madeira · Marsala · Mosel-Saar-Ruwer · Portvin · Rheingau · Rheinhessen · Rhône · Rioja · Sancerre · Sauternes · Sherry · Tokaji · Valpolicella · Vermut · Vinho verde · Vouvray · Paarl · Stellenbosch · Franschhoek
Annet
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi · TasteAtlas