Selvbetjening

Fra en reportasje i Billedbladet NÅ 1954 da selvbetjening var noe nytt i norske butikker: «Det er publikum som skal øve «kontroll». Kritiske kjøpere fremmer konkurransen. En kjøperunde med prat om pris og utvalg. Fru Astrid Olesen titter frem bak selvbetjeningsdisken.»
Foto: Ragnvald Strand, NÅ / Riksarkivet
Selvbetjening ved Fagernes lufthavn, Leirin i 2011 der kundene betaler for drikke og sjokolade ved å legge pengene i en åpen skål uten betjening eller tilsyn.

Selvbetjening er det at en kunde i en forretningsvirksomhet betjener seg selv, finner og velger varer og tjenester, transporterer og betaler i en kasse eller i en betalingsterminal. Typiske eksempler på virksomheter basert på selvbetjening er dagligvareforretninger og supermarkeder, faghandel innen møbler og verktøy, bensinstasjoner, kafeteriaer og buffetrestauranter, mini- og nettbanker.

Amerikaneren Clarence Saunders tok patent på selvbetjening i detaljhandelen i 1917.[1]

Fra 1950-årene har selvbetjening utviklet seg til å bli dominerende innen detaljhandel, men deler av faghandelen har fortsatt utstrakt diskekspedisjon siden rådgivning og veiledning fra fagkyndig personale er en viktig del av kjøpsprosessen i en del bransjer.

Selvbetjente kasser i et supermarked i Bergen. Kundene henter varene som i en vanlig selvbetjent dagligvarebutikk, men skanner strekkodene selv og betaler med bankkort i automatene istedenfor i en betjent kasse.
Foto: 2017

Referanser

  1. ^ Saunders, Clarence (9. oktober 1917). «Self-serving store.». US1242872 A. Besøkt 22. desember 2016. 

Eksterne lenker

(en) category:Self service – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Oppslagsverk/autoritetsdata
GND · NKC · BBC Things