Skyttergravsfot

Skyttergravsfot
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeT69.0
ICD-9-kode991.4
DiseasesDB31219

Skyttergravsfot (engelsk trench foot) eller livbåtfot er en medisinsk tilstand på føtter som har vært kalde og våte over tid.[1]

Spesielt under første verdenskrig, da soldater vasset i vann og søle som samlet seg i bunnen av skyttergravene, ble mange angrepet. Ofte måtte de stå i vann til over anklene flere dager i strekk.Hele 100 000 tilfeller ble registrert. Under andre verdenskrig ble det registrert 60 000 tilfeller.[2]

Tilstanden oppstår når føtter utsettes for en kombinasjon av fuktighet, kulde og ofte uhygieniske forhold. over lengre tid. Men kan oppstå så raskt som 10 timer. I motsetning til frostskader, oppstår tilstanden som oftest i temperaturer over frysepunktet,[3] og klassifiseres som en nedkjølingsskade.[2]

Historie

Tilstanden ble først beskrevet under Napoleon Bonapartes retrett fra Russland vinteren 1812.[3]

Soldater fra første verdenskrig fortalte hvordan føttene hovnet opp og ble så numne at man kunne stikke en bajonett i dem uten å føle noe som helst. Unngikk man amputasjon, og hevelsen la seg, begynte torturen. Voksne menn hylte og skrek av smerte, og til sist bli nødt til å amputere. Hvalolje var til stor hjelp som forebyggelse. Det gjaldt å holde soldatenes støvler vanntett, og hvalolje er velegnet til impregnering. En tropp på tusen mann brukte 40-50 liter hvalolje daglig, bare til støvelpuss. Britene oppførte all hvalolje - også uraffinert - på sin liste over kontrabande. Vinteren 1915 tok de derfor beslag i hvalkokeriet «Esperanza» utenfor Cornwall, noe som skapte bekymring hos norske hvalfangere og dermed et anstrengt forhold mellom britiske og norske styresmakter.[4]

Skyttergravsfot dukket opp igjen i den amerikanske hæren under Vietnamkrigen på 1960- og 1970-tallet[5] og i den britiske hæren under Falklandskrigen i 1982.[6]

Det er også rapportert tilfeller blant ukrainske soldater i 2022 under den russiske invasjonen av Ukraina.[7]

Symptomer

Symptomer av skyttergravsfot er:

  • Kalde, våte føtter, etterhvert nummenhet.
  • Blek hud med dårlig sirkulasjon, langsom kapillærfylning
  • Ved oppvarming av føttene kommer smerter og hevelse.[3]

Referanser

  1. ^ Kuldeskade, arbeidsskadeforsikring, regjeringen.no (pdf)
  2. ^ a b «Er det sant at man kan få kuldeskader i varmegrader? | UiT». uit.no. Besøkt 21. mars 2024. 
  3. ^ a b c Bush, Jeffrey S. (2024). «Trench Foot». StatPearls. StatPearls Publishing. PMID 29493986. Besøkt 21. mars 2024. 
  4. ^ Roy Andersen: Norge under første verdenskrig (s. 53-54), Aschehoug, ISBN 978-82-03-30894-0
  5. ^ «Can you still get ‘trench foot’ today? | Lexington Podiatry, Foot and Ankle Specialists, Lexington, Pikeville, Morehead, London, KY». www.lexingtonkypodiatry.com (engelsk). Besøkt 21. mars 2024. 
  6. ^ «Falklands Conflict Gallery». www.bbc.co.uk (engelsk). Besøkt 21. mars 2024. 
  7. ^ «Power cuts and trench foot: winter bites on Ukraine's Donbas front». France 24. 24. november 2022. Besøkt 13 August 2023.  Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)

Eksterne lenker

  • Alt om helse
  • v
  • d
  • r
Helsemessige forbehold
Helsenotis
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica