Tisjré
Tisjré, tisjri eller tishrei (akkadisk tašrītu, hebraisk תשרי [tišrē] eller [tišrī]) er den sjuende måneden i den babylonske og den jødiske kalenderen.
I den babylonske opprinnelsen betyr navnet begynnelse, avledet fra šurrû, begynne, og angir at måneden begynner andre halvår.[1]
I Mosebøkene er måneden nevnt ved sitt nummer.[2], og ved en anledning i 1. kongebok som "etanim" (1. kongebok 8:2), et navn som stammer fra det fønikiske språket, ettersom det bare nevnes i sammenheng med handelsforbindelser mellom Israels konge Salomo og kongen Hiram av Fønikia. Det antas at det var navnet som ble brukt av de gamle innbyggerne i Kanaan, som kalte månedene sine med terminologi relatert til jordbruk og vær.
Ved fangenskapet i Babylon 586 til 536 f.Kr. adopterte jødene de babylonske månedsnavnene. Navnet Tisjré forkommer ikke i Bibelen, men forekommer i Talmud.
Måneden har alltid 30 dager, og den kan bare starte på en mandag, tirsdag, torsdag eller lørdag i uken. Justeringen med en mulig skuddag blir gjort til måneden Elúl. Vanligvis faller den i september-oktober etter den gregorianske kalenderen.
Jødiske helligdager i måneden tisjré er:
- 1.(–2.) tisjré: Rosj hasjaná eller jødisk nyttår.
- 10. tisjré: Jom kippúr eller forsoningsdagen.
- 15.–21. tisjré: Sukkót eller løvhyttefesten.
- 22.(–23.) tisjré: Sjeminí aseret og Simhat Torá
