Universell jurisdiksjon

Universell jurisdiksjon er et folkerettslig prinsipp om at det finnes forbrytelser av en slik alvorlig karakter at alle verdens stater har et ansvar utover deres territorialhøyhet og personalhøyhet. Dette gir statene jurisdiksjon til å straffe en utlending for gjerninger begått i utlandet.[1]

Det er enighet om at universell jurisdiksjon omfatter folkemord, forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og tortur. Mange inkluderer også piratvirksomhet (sjørøveri), slaveri, terrorisme og forbrytelser mot freden (aggresjon).[2] Folkeretten stiller krav om universell jurisdiksjon når det gjelder sjørøveri, krigsforbrytelser, flykapring, forbrytelser mot sivil luftfart og handlinger omfattet av den europeiske terroristkonvensjon. Betegnelsen «internasjonal forbrytelse etter folkeretten» sikter til tilfeller der det gjennom folkerettslige traktater er etablert universell jurisdiksjon.[3][4][5]

Israelske agenters pågripelse av Adolf Eichmann i Argentina og rettssaken i Jerusalem berørte spørsmål om universell jurisdiksjon.[6] Rettsoppgjøret, i regi av FN, etter folkemordet i Rwanda reiste spørsmålet om universell jurisdiksjon.[7]

Referanser

  1. ^ Rett24
  2. ^ Amnesty International Norge
  3. ^ Straffelovgivningens stedlige virkeområde: Straffelovkommisjonens delutredning II. Oslo: Universitetsforl. 1984. ISBN 8200709124. 
  4. ^ Straffeloven med kommentarer. Oslo: Universitetsforl. 1997. ISBN 8200126870. 
  5. ^ Ny straffelov: Straffelovkommisjonens delutredning VII : oppnevnt ved kongelig resolusjon 26. september 1980 : utredningen ble avgitt til Justis- og politidepartementet 4. mars 2002. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning. 2002. ISBN 8258306367. 
  6. ^ Arendt, Hannah (1998). Eichmann i Jerusalem: en beretning om det ondes banalitet. Oslo: Pax. ISBN 8253020139. 
  7. ^ Forsoning eller rettferdighet?: om beskyttelse av menneskerettighetene gjennom sannhetskommisjoner og rettstribunaler. Oslo: Cappelen akademisk. 1998. ISBN 8245606278. 
Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica