Valgkirke
Valgkirke er et begrep brukt om de ca. 300 kirkene som ble brukt som valglokaler under valget til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.[1] Kirkene ble brukt fordi de var det naturlige sentrum for det offentlige liv de fleste steder i landet, og fordi prestegjeldene var grunnenheten i valgordningen. Sognepresten var fremste embetsmann i lokalsamfunnet,[trenger referanse] og det var normalt sognepresten som administrerte valgene av valgmenn. Valgene var i hovedsak indirekte valg, hvor det først ble valgt valgmenn til valgforsamlingen i amtet eller byen. Valgforsamlingen, som også fant sted i en sentral kirke, valgte deretter utsendingene/utsendingen til Eidsvoll. I noen mindre byer med bare en menighet skjedde byvalget som direkte valg. De første valgene fant sted på en ekstraordinær bededag fredag 25. februar 1814.
Mange av kirkene har gått tapt siden 1814. Noen har brent, men flesteparten av de som er borte er revet og erstattet av nye kirker. Cirka 190 av valgkirkene er bevart. I jubileumsåret 2014 gikk Riksarkivet og Riksantikvaren sammen om merking med blå plaketter og opptrykk av faksimiler av adresse og fullmakt til disse kirkene.
Referanser
- ^ Aura Avis publisert 22.2.2014, lest 18.5.2014.
Litteratur
- Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014. ISBN 978-82-02-44564-5
Se også
- Norges demokratiske kulturarv
Eksterne lenker
- (no) Valgkirkene på NLIs Lokalhistoriewiki.
- Feiring av kirkene som arena for våre første nasjonale valg fra Arkivverket
- 1814 - våre første nasjonale valg Arkivert 20. februar 2014 hos Wayback Machine. fra Arkivverket
- Rogalands valgkirker i 1814 på Sandalsand
