Vitenskapsåret 1540

Vitenskapsåret 1540
1538 | 1539 | 1540 | 1541 | 1542
Humaniora og kultur
Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion |
Samfunnsvitenskap
og samfunn

Konflikt | Politikk | Sport |
Teknologi og vitenskap
Vitenskap
Andre årsmaler
Land
Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige
Ledere
Statsledere

Vitenskapsåret 1540 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1540.

Oppdagelsesreiser

Coronado og Alarcóns reiseruter 1540−1542

  • 22. april − Francisco Vásquez de Coronado seilte fra Spania for å utforske det indre av Nord-Amerika.
  • 9. mai – Hernando de Alarcón seilte fra Acapulco for å utforske Californiahalvøya. 26. september kom ekspedisjonen inn i Colorado-elva.

Astronomi

  • Georg Joachim Rheticus fikk publisert pamfletten «De libris revolutionum Copernici narratio prima» (Første beretning om Kopernikus' revolusjonerende bok), et sammendrag av Nikolaus Kopernikus' verk «De revolutionibus orbium coelestium» (publisert 543) og den første beskrivelsen av Kopernikansk heliosentrisme på trykk. Danzig.
  • Petrus Apianus publiserte praktverket «Astronomicon Caesareum» til opplysning for [keiseren. Ingolstadt.
  • Alessandro Piccolomini fikk publisert avhandlingen (it)«Della Sfera del mondo» (Om verdens sfærer), der han forsvarer Klaudios Ptolemaios' kosmologi. Over 47 plansjer karakteriserte han stjernene etter lysstyrke og ga dem bokstaverte navn. Venezia.
  • Illustrasjoner fra «Astronomicon Caesareum»

Matematikk

Kjemi

  • Valerius Cordus oppdager og beskriver en metode for å syntetisere dietyleter[1] («oleum dulci vitrioli») ved å tilsette svovelsyre til etylalkohol.

Medisin og fysiologi

  • Andreas Vesalius dissekerte offentlig liket av en ape og av et menneske, og kunne vise at Galen hadde tatt feil ved flere anatomiske detaljer som skiller ape og menneske. Bologna.

Botanikk

  • Theodoricus Dorstenius fikk publisert floraen «Botanicon, continens herbarum, aliorumque simplicum, quorum usus in medicinis est, descriptiones, & iconas ad vivum effigiatas». Frankfurt am Main.

Teknologi

  • Vannoccio Biringuccio fikk publisert verket «De la pirotechnia» posthumt. Boken er den første beskrivelsen av metallurgi i Europa. Venezia.[2]

Institusjoner

  • Leonoe Orsini stiftet det lærde selskapet «Accademia degli Infiammati» (De brennendes akademi) i Padova. Andre betydningsfulle bidragsytere var Sperone Speroni, Benedetto Varchi, Pietro Aretino, Girolamo Preti Luigi Alamanni, Ugolino Martelli, Alessandro Piccolomini, og Angelo Beolco (el Ruzante). Akademiet opphørte 1550, men Giovanni Mazzuoli da Strada stiftet 1. november 1540 parodien «Accademia degli Umidi» (De våtes akademi) i Firenze som utviklet seg til «Accademia Fiorentina».

Fødsler

Måned Dag Navn Nasjonalitet Yrke Alder Dødsår Ref.
Januar 28. Ludolph van Ceulen tysk-nederlandsk matematiker 70 1610 [3]
Februar/
mars
Francis Drake engelsk oppdagelsesreisende 55 1596 [4]
Oktober José de Acosta spansk naturhistoriker 1600
François Viète fransk matematiker 1603
Ostilio Ricci italiensk matematiker og arkitekt 1603
Tristan da Cunha

Dødsfall

År Navn Nasjonalitet Yrke Alder Fødselsår Ref.
1540 Francisco de Ulloa spansk oppdagelsesreisende - Ukjent
Tristan da Cunha portugisisk oppdagelsesreiende ca. 80 ca. 1460
ca. 1540 Johann Georg Faust tysk alkymist ca. 60 ca. 1480

Referanser

  1. ^ Fitzharris, Lindsey. The butchering art : Joseph Lister's quest to transform the grisly world of Victorian medicine. Penguin Random House. s. 7. ISBN 9780141983387. 
  2. ^ The Pirotechnia of Vanoccio Biringuccio. Dover. 1990. ISBN 978-0-486-26134-8. 
  3. ^ (no) «Ludolf van Ceulen» i Store norske leksikon
  4. ^ (no) «Francis Drake» i Store norske leksikon
  • v
  • d
  • r
Vitenskapsår på 1500-tallet
  • Komplett liste
  • 2000-tallet
  • 1900-tallet
  • 1800-tallet
  • 1700-tallet
  • 1600-tallet
  • 1500-tallet
  • 1400-tallet
  • 1300-tallet
  • 1200-tallet
  • 1100-tallet
  • 1000-tallet
  • 900-tallet
  • 800-tallet
  • 700-tallet