Wespe

TypeSelvdrevet artilleriOgså kaltLeichte Feldhaubitze 18/2 auf Fahrgestell Panzerkampfwagen II (Sf.)Mannskap5 (kommandør, fører og tre skyttere)ModerfirmaFamo-Ursus Tekniske dataLengde4810 Bredde2280 Høyde2300 Toppfart40 km/tMotorSekssylindret Maybach bensindreven HL 62 TR Motoreffekt103 kW 138 hkHjulopphengbladfjærVekt1100 kgHovedbestykningMaks rekkevidde220AnnetHovedbestykning1 x 10,5 cm leFH 18/2 L/28
med 40 runderPansring5 – 30 mm

---

Sd. Kfz. 124 Wespe (tysk for «veps»), også kjent som Leichte Feldhaubitze 18/2 auf Fahrgestell Panzerkampfwagen II (Sf.)^[1], var et tysk selvdrevet artilleri, utviklet og brukt under andre verdenskrig. Den ble basert på et modifisert Panzer II-chassis.

Utvikling

I 1940, under slaget om Frankrike, ble det tydelig at mellomstridsvognen til de tyske styrkene, Panzer II, ikke passet som en hovedstridsvogn. På tross av å være mekanisk pålitelig var den underbevæpnet og for lite pansret. Chassiset derimot viste seg å være brukbar for å gi mobilitet til 10,5 cm felthaubitsen. Eksisterende chassis ble omgjort til selvdrevne artillerikjøretøy, slik som det ble gjort med Marder II, som var en konvertering designet for å gi mobilitet til PaK 40/7,5 cm antistridsvognkanon.

Wespes design ble gjort av Alkett, og ble basert på Panzer II Ausf. F-chassis. Alkett hadde tidligere arbeidet med Alfred Becker for å konvertere erobrede franske panserkjøretøy til selvdrevne artilleristykker. Blant andre modifikasjoner til Panzer II ble motoren flyttet fremover, og chassiset ble litt forlenget for å gi nok plass til den bakmonterte 10,5 cm leFH 18 haubitsen. Overbygget var lett pansret, med 10 mm panser (nok til å beskytte mot lett ild) og var åpen på toppen og bak. Kjøretøyet ble produsert av FAMOs Ursusfabrikk i Warszawa.

Wespe var i produksjon fra februar 1943 til juni 1944, da sovjetiske styrker nærmet seg grensen. Innen den tid hadde 676 blitt produsert. I tillegg ble 159 modifisert for å tjenestegjøre som mobile artilleriammunisjonbærere.^[2]

Kamphistorie

Wespe opplevde kamphandling først i 1943 på Østfronten. Den viste seg å være veldig vellykket, og Adolf Hitler beordret at all produksjon av Panzer II-chassis skulle kun brukes i produksjonen av Wespe; dermed måtte andre prosjekter opphøre, som Marder II.^{[trenger referanse]}

Kjøretøyene ble allokert til pansrede artilleribataljoner (Panzerartillerie Abteilungen) i panserdivisjoner, sammen med tyngre Hummel selvdrevet artilleri. Wespe ga større mobilitet i artilleriformasjonene i panserdivisjonene.

Wespe var veldig populær blant mannskapene grunnet sin store bevegelighet og store manøvreringsevne.^{[trenger referanse]}

Overlevende kjøretøy

• Én ved Deutsches Panzermuseum i Münster i Tyskland^[3]
• Én ved Musée des Blindés i Saumuri Frankrike^[3]
• Én ved Kubinka stridsvognmuseum i Russland^[3]
• Ved Musée Mémorial de la Bataille de Normandie i Bayeux i Frankrike,^[3] er en ødelagt Wespe inkludert i et diorama som viser slaget om Falaislommen. Kjøretøyet på utstilling ble faktisk ødelagt i Falaiselommen i august 1944.
• En kopi, opprinnelig laget for filmen A Bridge Too Far, er på ustilling ved Auto & Technik Museum Sinsheim^[4]

Referanser

Eksterne lenker

• Achtung Panzer! Arkivert 25. februar 2007 hos Wayback Machine.
• Surviving Panzer II tanks - A PDF file presenting the Panzer II tanks (PzKpfw. II, Luchs, Wespe, Marder II tanks) still existing in the world
• Tanks Encyclopedia - «Wespe»