St. Svithuns gate (Stavanger)

St. Svithuns gate
Basisdata
LandNorge
KommuneStavanger

Kart
St. Svithuns gate
58°57′57″N 5°43′41″Ø

St. Svithuns gate er en gate på Eiganes i Stavanger. Gaten går fra Olav Vs gate og Olavstrappen i øst til Schiøtz gate i vest. Gaten går parallelt med Kannikgata og Prinsens gate.

Gata er oppkalt etter Stavangers vernehelgen den hellige Svithun som var en angelsaksisk biskop av Winchester på 800-tallet. Stavanger kalles ennå St. Svithuns by, og den katolske sognekirken i byen heter St. Svithun kirke. St. Svituns gate var fram til oktober 2003 en del av Dronningens gate. Den fikk sitt navn etter forslag fra den katolske soknepresten Rolf K. Pahle Bowitz om å gi den østre del av Dronningens gate navnet St. Svithuns gate.

St. Svithuns gate 5 ble bygget som St. Fransiscus Hospital i Stavanger i 1898.Bygg ble tegnet av den kjente arkitekten Gustav Helland. Det katolske sykehuset var et spesialsykehus for øre-, nese- og halslsykdommer. Eksisterende bygning er bevart i reguleringsplan fra 2006, men er etterpå forutsatt revet i gjeldende kommunedelplan fra 2019 og det foreligger planer om å rive bygget og bygge et nytt høyhus her.

Den katolske kirken St. Svithuns kirke ligger i St. Svithuns gate 8 og det har stått flere kirker på samme sted siden 1898, men dagens kirkebygg ble tegnet av arkitekten Thomas Thiis-Evensen, og bygget i 1983 med en større utvidelse i 2010. Kirken er delvis regulert til spesialområde bevaring.

Tidligere lå Norsk Telemuseum avdeling Stavanger i St. Svithuns gate 12 og var i drift fra 1995 til 2013 [1]. Denne avdelingen hadde utstillinger om norsk telehistorie, fra telegrafen til telefoner og Internett. Telemuseets faste utstilling i Stavanger viste også hvilken betydning Rogaland har hatt for trådløs kommunikasjon ut mot verden. Bygget som har adresse St. Svithuns gate 12 og ligger i krysset mellom St. Svithuns gate og Løkkeveien er nå i privat eie og brukes som næringseiendom.

Referanseliste

  1. ^ «Summetonen brutt på telemuseet». www.aftenbladet.no. 15. desember 2013. Besøkt 22. mai 2024. 
Oppslagsverk/autoritetsdata
Sentralt stedsnavnregister