Wray Carlton
| Wray Carlton | |
|---|---|
| | |
| Nr. 30 | |
| Posisjon: Halfback | |
| Informasjon | |
| Født: 18. juni 1937 (86 år) | |
| Fødested: Wallace | |
| Høyde: 1,88 meter | Vekt: 102 kg |
| Karriereinformasjon | |
| High School: Wallace-Rose Hill (NC) | |
| College: Duke | |
| NFLs draft: 1959 / Runde: 3 / Pick 26 | |
| Laghistorie | |
| |
| Karrierehøydepunkter og Priser | |
| |
| Karrierestatistikk | |
| Yards på løp | 3 368 |
| Yards per løp | 4,1 |
| Touchdowns på løp | 29 |
| Mottakelser | 110 |
| Mottatte yards | 1 329 |
| Mottatte touchdowns | 5 |
| Spillerstatistikk på PFR | |
Linwood Wray Carlton (født 18. juni 1937 i Wallace i Nord-Carolina) er en tidligere running back i amerikansk fotball som spilte på profesjonelt nivå i USA og Canada.
Carlton kom ikke til enighet med Philadelphia Eagles etter at laget valgte ham i NFLs draft i 1959, og Carlton endte opp med å signere kontrakt med Toronto Argonauts i Canadian Football League (CFL) istedenfor. Hans karriere i Canada varte i fire kamper før han avslo et bytte til BC Lions og reiste hjem. Han endte opp med å signere med American Football Leagues (AFL) Buffalo Bills, hvor han spilte en rolle i et utsoppelig backfield sammen med Elbert «Golden Wheels» Dubenion og senere Carlton Chester «Cookie» Gilchrist.
Den 18. september 1960, Buffalos første hjemmekamp som endte i et 27–21 tap mot Denver Broncos, ble Carlton historisk i andre kvarter da han scoret Buffalos første touchdown noensinne med et løp på 1 yard. I løpet av sin første sesong i Buffalo hadde Carlton totalt 1 010 yards fra scrimmage, 533 på løp og 477 fra pasninger. Carlton valgte å pensjonere seg etter 1963-sesongen, men signerte ny kontrakt med Bills i juli 1964.[1]
I 1964 og 1965 spilte han en stor rolle i Bills’ to strake ligatitler. Han var konsekvent blant ligaens beste spillere på løp og ledet i touchdowns på løp i 1965. I 1965 og 1966 ble han utnevnt American Football League Eastern Division All-Star. Carlton ledet Bills på løp gjennom lagets periode i AFL med 4,1 yards på løp. Han ble kuttet i sesongoppkjøringen i 1968; sammen med Dubenion (som pensjonerte seg etter 1968-sesongen) var han en av de to siste spillerne fra Bills’ spillerstall i åpningssesongen.
Carlton ble innlemmet i The Greater Wilmington Sports Hall of Fame i 2008[2] og North Carolina Sports Hall of Fame i 2012.[3]
Referanser
- ^ «Carlton to Play for Bills». New York Times (engelsk). 3. juli 1964. s. 14. Besøkt 5. april 2023.
- ^ «Wray Carlton» (engelsk). The Greater Wilmingon Sports Hall of Fame. Besøkt 5. april 2023.
- ^ «Wray Carlton» (engelsk). North Carolina Sports Hall of Fame. Besøkt 5. april 2023.
